Nikolaj Andrejev

IWRwfYy72f8Nikolaj Andrejev ble født i småbyen Zagorsk (nåværende Sergijev Posad) i en lærerfamilie i 1964. Han har vært interessert i fotografi siden han var en liten gutt. Han brukte mye tid på å beskue gamle bilder som det var mye av i familiearkivet:

han gransket ansiktene på portrettene, studerte alle detaljene på fotografier av gater og plasser. Sin første erfaring som fotograf fikk han da han fylte seksten år. Han har vært inntatt i fotografikunst siden foreldrene kjøpte ham første kamera, en sovjetisk «Smena». «Smena» var det mest populære kameraet i sovjettiden. Som mange andre fotoentusiaster, lærte han å ta sine første bilder på en fotografiskole for barn. Det var lenge før han avsluttet teknisk fagskole i Leningrad med kvalifikasjon «fotograf». Siden midten av 1980-årene underviste han i fotografi i Elevenes hus, utførte fotografiske oppdrag for forskjellige bedrifter i Leningrad, deltok i fotokonkurranser og ble publisert i aviser. Nikolaj Andrejev har viet denne kunsten 35 år av sitt liv.

Senere fikk han utdannelse ved Presteseminaret i Riga samt Institutt for spesialpedagogikk av R. Vallenberg i St. Petersburg, Pressefotografifakultet ved Journalistforbundet i St. Petersburg og Statlige akademiske institutt for maleri, billedkunst og arkitektur av I.E. Repin. Han ble untnevnt som vinner i flere fotografikonkurranser og har vært medlem i Det russiske fotoforbundet siden 2009 og Det russiske malerforbundet siden 2013. Hans verker ble utstilt i Det russiske malerimuseet i St. Petersburg, Den sentrale utstillingssalen «Manezh» i St. Petersburg, galleriet «Rakhmaninov dvorik», utstillingssenteret til Malerforbundet i St. Petersburg, Regent-Hall og Vladimirsky-katedralen.

Det viktigste elementet i hans kunst er blidhet som er dyrket i kristen kultur. Etter hans mening, må sjangerfotografi og hverdagsfotografi ikke bare fortelle om «livets sannhet», men også spre det gode og det lyse. Derfor er Nikolaj spesielt opptatt av menneskets naturlige sjønnhet og enkelhet som han får øye på og prøver å vise til seerne. Noen av kristendommens stolper sa at «Jesu Kristi skikkelse må bli malt med lys i den rettferdiges sjel». Fader Nikolaj er helt enig med det.

De fleste verkene til fader Nikolaj er knyttet til ett og samme tema — pilegrimsfart. Bildene av hellige steder, prester og menigheten er slett ikke patetiske eller dramatiske, de gjør ikke stort inntrykk på grunn av innovative tekniske funn, selv om det er klart nok at skaperen er profesjonell i høyste grad. Men når du ser på dem, ser du ikke bare overflaten, men selve meningen av det som skjer, og det er viktigst. Dette er støttet med valg av svart og hvitt stil som trekker oppmerksomhet til omrissene, lys og skygge. Hans bilder representerer en serie av lyse skikkelser og motiver som fremkaller gode følelser og blide smil hos publikum. Sjangerscener, psykologiske portretter og landskap sammen danner en helhet som forteller om kunstnerens perspektiv på omverdenen. Det er verdt å merke at denne omverdenen er helt enestående og er vist av en fotograf hvis sjebne er tett knyttet til det han fotograferer. Menneskenes ansikter på fader Nikolajs bilder uttrykker både tro og glede. Her ser vi verker av en kunstner som ser på omgivelsene med øyne av både psykolog og prest.